Julefilmer: ultravold og familiegjenforening

Visste du at Die Hard og Alene Hjemme egentlig er den samme filmen?
Særlig, tenker du. Die Hard (eller Operasjon Skyskraper som den heter så fint på norsk) er jo en actionfilm, eller kanskje action-thriller, men Alene Hjemme er en familiefilm-komedie! Javel, men hva forteller disse sjangerbetegnelse oss? Sier de noe som helst om hva filmen handler om?

kevin-mcclane

Blake Snyder (1957 – 2009) ga i 2005 ut boka Save the cat! som handler om hvordan skrive filmmanus. Anbefales for alle filminteresserte, om de skal skrive manus eller ikke. Her presenterer han bl.a. ti nye filmsjangere/kategorier som faktisk sier noe om handlingen. Både Alien og Haisommer tilhører f.eks. kategorien Monster in the house, mens Dødelig Våpen er et godt eksempel på sjangeren Buddy love. Våre to filmer, Die Hard og Alene Hjemme, passer begge inn i sjangeren Snyder kaller Dude with a problem. Her finner vi filmer hvor helten er en helt vanlig mann/kvinne/barn som blir kastet ut i en ekstraordinær situasjon, og må gjøre sitt beste for å overleve.

hans_harry-marv

La oss se på likhetene: Begge er julefilmer. I Die Hard må Bruce Willis/John McClane overvinne en gruppe terrorister som inntar bygningen kona hans jobber i, i Alene Hjemme må Macaulay Culkin/Kevin både klare seg selv og forsvare huset til familien mot to ufyselige innbruddstjuver. Begge heltene har et anstrengt forhold til familien. John McClane er på randen av skilsmisse med kona (Bonnie Bedelia), og Kevin er på kant med hele familien sin, spesielt mamma (Catherine O’Hara). Det er skurker som må bekjempes, men begge filmene handler dypest sett om å vinne kona/mamma tilbake.

bonnie-cat

En velskrevet film har alltid en B-historie, hvor helten forholder seg til en person som står litt på siden av hovedhistorien og hvor viktige temaer kan bli diskutert. I B-historien ligger ofte nøkkelen til hvordan hovedpersonen skal få løst problemene i A-historien. I sjangeren Dude with a problem finner vi ofte et såkalt «Eye of the storm«-øyeblikk. Dette er pustehull fra de voldsomme hendelsene hovedpersonen befinner seg i. I Die Hard er B-historien representert ved LAPD konstabel Powell (Reginald VelJohnson), som er den eneste Brucern får kontakt med på utsiden og som tror på det han sier; i Alene Hjemme er det den skumle gamle naboen Marley (Roberts Blossom). Han gir Kevin et «Eye of the storm«-øyeblikk i kirken, og Kevin lærer at gamle Marley også har problemer med familien sin; akkurat som konstabel Powell har personlige problemer etter at han ved et uhell skjøt ned en ungdom. På slutten av begge filmene blir McClane/Kevin reddet fra skurkene av Powell/Marley, med pistol/snøskuffe – og både Powell og Marley får bukt med sine egne problemer takket være interaksjonen med McClane og Kevin!

b-story_dudes

Så, selv om disse to filmene finnes på helt forskjellige hyller i videosjappa, ser vi at de deler struktur og tema. Budskapet i begge er klart: ingen kødder med familien min! God Jul!

bad-ass_kevin

 

 

Hobbitmania!

I skrivende stund er det bare noen få minutter til storfilmen «The Hobbit – an unexpected journey» dundrer i vei i norske kinosaler, og fansen kan endelig sitte med sine polariserte briller og nyte den perfekt iscenesatte visualiseringen til regissør Peter Jackson (med god hjelp av John Howe og Alan Lee), skutt på hans nyinnkjøpte megafete RED™-kameraer.

Men jeg sier –Bah, humbug! Ja, det vil bli storslagent og pikselperfekt, men hvor er poesien? Vi må til illustrasjonens verden for å finne den, og vi begynner med Tolkiens egne tegninger til boka (klikk på bildene for større versjon).

Stilen er ganske stilisert og ornamentell, tegningene preget av et strengt perspektiv og med en touch av pre-rafaelittisme i streken. Flere av dem får meg til å tenke på Tove Jansson.

illustrasjon av Tolkien

Og hvem tror du det finske forlaget ringte da de skulle ha illustrert Hobbiten?

denne siden kan du se alle Tove Janssons illustrasjoner til Hobbiten. Jeg synes Tolkiens er gode, men disse er helt mind-blowing!

Til slutt en liten kuriositet. Maurice Sendak leverte en del tegninger til en utgave av Hobbiten, men forleggeren rotet med merkelappene slik at det virket som Sendaks alver skulle forestille hobbiter. Tolkien trodde da at Sendak ikke hadde forstått boka i det hele tatt, og refuserte tegningene! Tenk hva vi har gått glipp av…