Aspartam til jul

karsten_petra_julDen tredje filmen om Karsten og Petra er kunstig søt, uten næring og med en ubehagelig ettersmak

Filmene basert på Tor Åge Bringsværds bokseriesuksess har blitt svært populære, og det er nok forhåpninger om at Karsten og Petras vidunderlige jul (intet mindre!) skal bli en juleklassiker som bare må sees hvert år. Jeg tviler på at det vil slå til, til det er filmen altfor grunn og pregløs. Den berører oss rett og slett ikke nok – i kontrast til andre julefilmer som Hjemme Alene og Love Actually, eller serier som Jul i Blåfjell og Jul i Svingen.

Hovedproblemet til filmen er at alt er helt perfekt fra starten av. Karsten og Petra våkner opp 1. desember i fullt dagslys, på sine romslige, ryddige og smakfullt innredede rom og åpner første luke i hver sin svært forseggjorte, hjemmelagede julekalender. Kalendergavene er gjennomtenkte og ikke for kommersielle. Barna tasser så ned til hver sin superkoselige frokost, der alle er glade og de voksne har all verdens tid. Alt er perfekt! Så hvor skal filmen gå? Hvilke problemer skal overkommes? Jo, Petra har så lyst til at julenissen skal komme inn i stua til dem i år, men vi husker fra den første filmen at faren hennes er død, så hvem skal spille julenissen? Janne Formoe biter seg i leppa og ser bekymret ut, men heldigvis finnes det en morfar som kan tre på seg nisseskjegget. Men så viser det seg at morfar har tenkt seg på hyttetur på julaften, med sin nye kjæreste og hennes søster. Der er det nemlig verdens beste julestemning. Petra ønsker da å bli med på hytta, men det kan de ikke, siden hunden Bassa venter valper. (SPOILER ALERT! Valpene blir født på julaften!) Problemstillingen blir da hvordan Petra med hjelp av Karsten (og Løveungen og Frøken Kanin) kan få overbevist morfar om at han må feire jula hos Petra heller enn på hytta. Derfor skal de lage enda bedre julestemning enn på hytta, men de mangler snø. (SPOILER ALERT! Det kommer snø på julaften!) Mens de planlegger og jobber mot dette, følger vi dem gjennom et utvalg desemberdager mens de utfører jule- og advendtsaktiviteter som å bake pepperkaker (i snertne små kokkekostymer, ingen spiser av deigen) og ha Luciaopptog i barnehagen – og alt er helt perfekt hele tida! Det er ingen krangling, ingen konflikter, det er ikke en gang skyer på himmelen, og hver eneste morgen våkner de i fullt dagslys. Det føles som om filmen foregår i september eller mars. Det er alt for mye lys, et underlig valg fra filmskaperne som jeg antar ønsker å gi oss julestemning.

Mot slutten av filmen får vi endelig en liten dose julemagi, og et par artige forviklinger, men det er for lite og for sent. Fram til da har filmen vært påfallende umorsom i all sin perfekthet. Filmen klarer til og med å skusle bort sjansen til å lage en dramatisk og stemningsfull scene av valpefødselen på sjølveste julaften, det blir fortalt i etterkant, som en fotnote. Manusforfatter Alexander Eik og regissør Arne Lindtner Næss forteller oss at det er julestemning heller enn å skape den, og filmen blir like emosjonelt engasjerende som å bla gjennom julekatalogen til Kitch’n eller Jernia.

karsten_petra_jul2Når vi går på kino har vi ikke noe imot å se litt for pene mennesker i litt for store leiligheter med litt for dyre biler, men vi ønsker at de skal møte utfordringer på veien, og i løpet av filmen må de løse problemene på en måte som inspirerer oss. Jo større en slik «reise» er, desto større er sjansen for at vi som publikum blir grepet av historien, og engasjerer oss følelsesmessig i den. Det er derfor vi digger Askepott og andre underdogs. Det er nærliggende å sammenligne Karsten og Petras vidunderlige jul med en annen, svært vellykket norsk julefilmfortelling: Jul i Svingen. Sistnevnte har alt KP3 mangler – den har humor, drama, spenning, krangel og forsoning, og masse julestemning. Serien er en juleklassiker vi vil se igjen og igjen. Her er det ingen som er perfekte, alle personene har sine skavanker, særheter og svakheter. Og når de trosser eller overvinner disse svakhetene heier vi på dem. Karsten og Petra starter på toppen, og har ingen steder å gå, dermed blir reisen deres uinteressant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.