I skrivende stund er det bare noen få minutter til storfilmen «The Hobbit – an unexpected journey» dundrer i vei i norske kinosaler, og fansen kan endelig sitte med sine polariserte briller og nyte den perfekt iscenesatte visualiseringen til regissør Peter Jackson (med god hjelp av John Howe og Alan Lee), skutt på hans nyinnkjøpte megafete RED™-kameraer.
Men jeg sier –Bah, humbug! Ja, det vil bli storslagent og pikselperfekt, men hvor er poesien? Vi må til illustrasjonens verden for å finne den, og vi begynner med Tolkiens egne tegninger til boka (klikk på bildene for større versjon).
Stilen er ganske stilisert og ornamentell, tegningene preget av et strengt perspektiv og med en touch av pre-rafaelittisme i streken. Flere av dem får meg til å tenke på Tove Jansson.
Og hvem tror du det finske forlaget ringte da de skulle ha illustrert Hobbiten?
På denne siden kan du se alle Tove Janssons illustrasjoner til Hobbiten. Jeg synes Tolkiens er gode, men disse er helt mind-blowing!
Til slutt en liten kuriositet. Maurice Sendak leverte en del tegninger til en utgave av Hobbiten, men forleggeren rotet med merkelappene slik at det virket som Sendaks alver skulle forestille hobbiter. Tolkien trodde da at Sendak ikke hadde forstått boka i det hele tatt, og refuserte tegningene! Tenk hva vi har gått glipp av…
🙂 Jeg er i helt rett modus til å kommentere – i løpet av de siste 22 timene har jeg sittet 5-6 i en kinosal og sett 2D/24fps og 3D/48fps. Er det poesi der? Ja, i ca tretti minutter – 1) Møtet mellom Galadriel og Gandalv – subtilt skuespill til telepatisk kommunikasjon og 2) de scenene hvor Gollum er med. Det er både filmkunst og poesi – teknikk så blendende at den NESTEN blir usynlig, og slipper skuespillet til Andy Serkis nesten uplettet igjennom.
Jeg har sett framtida til intrikat koreograferte actionscener i stor fart – og den heter 48 fps. Det er rett og slett enorm forskjell på flyten i bildet. Poesi blir det ikke av det, men det er nå så. Sammenligningen med tekst og tegning er relevant – men også urettferdig, på en måte. Naturligvis gir ikke en film samme rom for egen opplevelse og egen innlevelse som en tekst, heller ikke en illustrert utgave.